Å ta seg en tur på byen som krøpling kan være en utfordring. Framkommelighet er et tema vi skal snakke mer om, så nå skal jeg fokusere på litt andre aspekter. Altså – man er tørst og har lyst på øl. Man har to hender, som er opptatte med å bære ens egen kroppsvekt med krykkene. Hva skal man da bære ølet med? Man kan selvsagt bli stående ved baren og drikke, men det er noe usosialt hvis man egentlig skal sitte sammen med noen andre i et hjørne og skravle. Det er ikke alltid så lett å få noen til å bære ølet for seg heller; barmenneskene er jo opptatt med å jobbe, og kanskje man til og med er flere krøplinger som skal ha båret ølet sitt, skal man da plage “de normale” gjestene med spørsmål om hjelp? Man vil jo være selvhjulpen, man vekker nok oppmerksomhet som man gjør med disse metallpinnene sine. Kanskje man burde funnet opp en slags bæresele til øl for krøplinger? En kjekk liten sak som man kan henge halvliteren i, da med et stilig lokk så det ikke skvalper utover Hugo Boss-dressen eller hotpantsene når man krøkker seg rundt?
Anyway, man finner nok ut av dette med hvordan å frakte ølet når det er på utsiden av kroppen. Så til det kanskje mest interessante – hvordan frakte kroppen med alt ølet på INNSIDEN av kroppen? Jeg tror jeg vil gå så langt som å kalle det en hittil ukjent form for ekstremsport å tja, la oss si danse med en spastisk kropp, to krykker og 2 i promille? Når promillen endelig er oppe i 3, så vil man kanskje hjem. Trenger jeg å si mer? Bare nevner hålke, nattbuss, kranglefanter, kebabkliss og tiggere sånn at dere skal få et visst inntrykk. (Man blir forresten ikke spart for tigging fra tiggende med-krøplinger, nei.)
Personlig har jeg ingen erfaring med rullestol og øl, men hypotetisk sitter man i hvertfall tryggere mot å falle? Vi tar gjerne i mot erfaringer på området! Går det greit å trille en rullestol med en øl i hånda? Er det forresten lov å kjøre i fylla med elektrisk rullestol?
Jeg tror generelt mennesker med alt for sterke funskjonsnedsettelser ikke er ønsket på utesteder (eller i arbeidslivet for den saks skyld); de er simpelthen generende eksistenser. Jeg blir faktis spurt om jeg trenger hjelp, men det er fordi at når jeg sitter er det ingen som kan se at jeg er krøpling, og dertil kommer min uimotståelige charme (nu med ch) som bonus.
Hinkepilten – blir du spurt om du trenger hjelp når du ikke ser funksjonshemmet ut? Det tror jeg har mer med flørting å gjøre, som du sier pga. din Charme! Vi andre som heller ikke i utgangspunktet ser funksjonshemmede ut, bare normalt kjedelige, VI får ikke hjelp, nei! Kanskje jeg må begynne å sikle mer? (da blir jeg kanskje heller hivd ut, så kanskje ikke)